Les artikkelen

Send inn ditt dikt

Tilbake til debatten

INNLEGG

OM DEN ASSOSIATIVE HUKOMMELSEN part1
Skrevet av Pedro Carmona-Alvarez, lest 234 ganger
1. februar 2008 kl. 14.39

Hei alle sammen. Pedro her. Som jeg nevnte her for et par dager siden, så har jeg tenkt litt på om det er mulig å si noe rent konkret angående hvordan man skal utnytte diktet som inngang i en skriveprosess, og hva jeg egntlig mener når jeg til flere av dere skriver om ”å skrive seg inn og ut” av poesien. Det slår meg hver gang man skal snakke om dikt, at det nesten er en umulig oppgave. Hva er et dikt? Hva kjennetegner et dikt? hvordan ser vi hva ved diktet som er godt eller dårlig, og hvordan skal vi jobbe slik at diktet blir best mulig? Dette er nokså generelle spørsmål, men de må likevel stilles, tror jeg, siden dette er primært det DK dreier seg om; å skrive dikt, å lese dikt og skrive om hva vi har lest. Hvis jeg skal prøve å si noe generelt om diktene her inne, etter å ha vært her i noen uker, så må det være at de aller fleste av dere synes å være ute etter det ferdige diktet, noe avsluttet som kan stå på egne bein, som et individuelt uttrykk. Dette er vel og bra. man skal selvsagt prøve å få diktene til så bra som mulig, og uttrykket bør være konsentrert og presist. Likevel finnes det andre måter å nærme seg det hele på, en måte som kanhende ikke er like konstruktiv, men destruktiv. En skrift som forsøker å ødelegge noe, for på den måten å undersøke seg selv. La meg forklare: når man skriver, begynner vi med en idé, med et bilde, kanskje, som siden blir utvidet og undersøkt, slik at det potensielt kan ende opp som et dikt.

f.eks


Kanskje

han allerede er død
men jeg drømmer om ham

han skal dø
jeg vet han skal dø og jeg får lyst til å drikke
med ham, for siste gang
drikke et glass vin med ham
før han dør

Her er det en drøm som er åpningen: diktet åpner opp med et tvetydig utsagn; kanskje er vennen død, men vi vet det ikke, det er godt mulig han er det og likevel drømmer dikteren om vennen (som om han var levende).

Dette diktet kunne ha vært ferdig sånn som det står. Det kunne ha vært nok med disse enkle setningene. Det fungerer ok. La oss si det. Men leser man dette en gang til (som skribent) så kan man ta sjansen på å gå inn i diktet og se hva som finnes der inne. Hvilke muligheter finnes latent mellom alle ordene. Det er mulig å undersøke både drømmen, døden, og begge disse protagonistene; han som (kanskje) er død og subjektet, han som drømmer om den døde. Man undersøker disse tingene ved å skrive seg inn i drømmen, i vennskapet og i døden. Som om skriften og språket var en liten kniv, en skalpell.

En ting som jeg ofte snakker om når jeg holder skrivekurs er assosiasjonsteknikker. Stort sett dreier disse kursene seg om å skrive prosa, men de mulighetene som finnes i assosiasjonsfloder, gjelder i like stor grad for poesien. Jeg pleier å gi elevene mine en oppgave som går ut på å skrive til et fotografi, altså at alle sammen skal se på samme fotografi og siden skrive en tekst, på f.eks 1000 tegn eller liknende. Meningen med en slik oppgave er at skribenten skal konsentrere seg om en ting, nemlig bildet han eller hun skriver om; la blikket hvile ved detaljer og ved å dvele slik forsøke å tappe bildet for språklighet. Man ser lenge på menneskene på bildet helt til disse begynner å gi fra seg språk, som vi nedtegner. Men ved siden av denne konsentrerte øvelsen, skjer også noe annet. Bildet minner oss på ting. Ting vi har sett andre steder. Steder der vi har vært eller lest om. Folk vi møtte etc. Nå blir det også viktig at språket fanger også disse tingene; minner, bruddstykker av minner, historier vi har hørt etc.

Tilbake til dødsdiktet og vennen som kanskje er død. Dikteren dveler ved diktet. Forsøker å sprenge diktet innenfra ved å skrive mer, ved å se etter muligheter og utvide det allerede tegnede landskapet.

Resultatet kan bli noe sånt:

Kanskje

han allerede er død
men jeg drømmer om ham
og i natt
drømte jeg
og var tørst
og utslitt, lenge siden
jeg har hvilt, lenge
siden jeg har tenkt
på døden, lenge siden frøken
sier navnet mitt og det er femten
gutter i klassen
den dagen jeg kommer
i klassen

jeg hører han skal dø

han scorer tre mål
den første dagen, og bor
i nærheten av hoppbakkene, søsteren hans er lys
og ser på meg med reptiløyne
jeg drømmer ham opp
og han spør om jeg vet
at han faktisk skal dø, han sier
vet du det

og du

du

du!

er du fortsatt
min kompis?


han skal dø
jeg vet han skal dø og jeg får lyst til å drikke
med ham, for siste gang
drikke et glass vin med ham
før han dør

hele natten
brukte jeg på å lete ham opp
jeg har ikke sett ham mer enn to
tre ganger siden vi kranglet
som fjortenåringer
og jeg husket barnefjeset
at han lignet litt
på elvis og litt på en skuespiller, jeg kjente
aldri voksenlivet hans, døtrene
han drømte om, øynene
som stadig glapp
som stadig vendte seg
mot medisinene og pilleglassene
men jeg husket andre ting
en rød og hvit genser, en gang vi pekte
på et fly, en kjæreste han hadde
som jeg var forelsket i

her har dikteren valgt å dvele ved drømmen, men også ved barndommen, og bildene som hukommelsen henter derfra. og barndommen kaster ham så inn i voksenlivet, altså nåtiden. Og slik kunne man ha fortsatt. Ytterligere utforsket dette barndommens landskap for å se hvor langt man kan ta diktet, og i samme åndedrag: for å undersøke hva vi vil si og hvordan vi vil si det. Vi må huske på at dikt er skjerpet billedlighet, men også skjerpet tanke. Diktene må aldri bli bare estetiske, kosmetiske, ren pynt. Mitt råd: forsøk å finn ut av dette med den assosiative hukommelsen. Skriv til et fotografi eller et minne eller en annen form for AVGRENSNING. Spreng språket i filler med hukommelsesmitraljøser!!

P

Svar på dette innlegget

Tilbake til debatten

FLERE INNLEGG

Tittel	Tegn	Skrevet av	Dato	Lest
Det hele er klart	315	Språk Bråk	01.02.08 15:15	86
OM DEN ASSOSIATIVE HUKOMMELSEN part1	5680	Pedro Carmona-Alvarez	01.02.08 14:39	234
hei pedro	190	Fernanda	04.02.08 17:29	88
en flott leksjon...Pedro	465	Ni-elsen	03.02.08 12:18	45
en flott leksjon...Pedro	465	Ni-elsen	03.02.08 12:18	64
jeg syns	967	lorens	01.02.08 22:29	61
Takk for god	7	panina	01.02.08 21:43	77
Om det assosiasjontive. Alvarez	524	Aage Starup Isaksen	01.02.08 21:32	82
tegnsetting	13	cand.cymbal	02.02.08 00:23	68
nivå	3	Lima	01.02.08 21:38	71
Nivå. Lima.	3	Aage Starup Isaksen	01.02.08 22:09	75
Dette var meget	284	elev	01.02.08 20:30	77
hm	52	xdmartha	01.02.08 19:47	83
Å gå inn i eit dikt	522	oddbjørn aardalen	01.02.08 18:16	71
Kunne vært	619	Espen Egd	01.02.08 18:31	84
Nå Jon	1163	oddbjørn aardalen	01.02.08 19:49	77
Veldig fint svar	389	Espen Egd	01.02.08 20:01	77
Det	538	oddbjørn aardalen	01.02.08 20:10	80
Takker så	346	Espen Egd	01.02.08 20:30	62
En ting pedro	435	ralx	01.02.08 16:39	102
ralx	810	Pedro Carmona-Alvarez	04.02.08 17:18	87
ordras	1227	kamm=piken	01.02.08 15:46	90
Halvveis var jeg veldig	462	Gale Gard	01.02.08 15:07	136
enig med deg der du	218	Pedro Carmona-Alvarez	01.02.08 15:13	141
"Spreng språket i filler med	74	Siden det er fredag	01.02.08 14:49	97
Rydder i bokmerkede saker og finner:	4883	Siden det er fredag	01.02.08 14:21	109

TIPS EN VENN OM DETTE INNLEGGET
		Mottakers e-mail:	Din e-mail:

Misbruk: Dersom du synes dette innlegget bryter med våre spilleregler, kan du klage på det. NB! Dagbladet.no leser gjennom innlegget før det eventuelt blir fjernet.