Vindkraft og forsøk på sensur

Siri FjesethSiri Fjeseth Innlegg: 1

Appell Eidsvolls plass 28. Mai 2020

"I dag står jeg her som privatperson, som lærer og sykepleier, som mamma og bestemor, et helt vanlig menneske som inntil for bare ett år siden trodde på det grønne skiftet og på myndighetene sin politikk og sine tiltak for å legge til rette for fornybar energi gjennom grønne sertifikater, ulike subsidieordninger og en politikk som skulle få fart på vindkraft-utbygging for å imøtekomme kravene og avtalene om reduserte CO2 utslipp.

For bare ett år siden så var også jeg en av dem som trodde at NVE og OED besatt en faglig tyngde som vurderte søknader om konsesjoner ut fra tydelige rammer som bygde på grundige utredninger av nøytrale fagfolk som stilte strenge krav til kartlegging av naturmangfoldet, og som trakk tilbake konsesjoner som var gitt på feil grunnlag eller der vindturbinene ble endret i høyde. Jeg trodde grunnloven og naturmangfoldloven trumfet alt, slik den gjør i alle andre byggesaker.

Men så, for bare ett år siden, så besøkte jeg Frøya. Det jeg lærte den ettermiddagen i Nessadalen, blant frøyværingene, gjorde at jeg skjønte jeg hadde levd i en godtroenhet om at vi hadde en forvaltning som beskyttet naturen og naturmangfoldet mot ødeleggelser og utradering, en forvaltning som hensyntok at ulempene var større enn fordelene, som respekterte lokaldemokratiet og de lokale sin kunnskap om naturen rundt. Jeg lærte den ettermiddagen at TrønderEnergi var villig til å ofre Frøya for å tjene penger på salg til tyske investorer, og at de truet kommunen med erstatningssak da det ble stilt spørsmålstegn ved gyldigheten vedrørende byggestarten. Jeg leste også samtidig om hvordan tidligere journalist, nå kommunikasjonsansvarlig i TrønderEnergi, framstilte de såkalte aksjonistene for pressen. Bildet i media stemte overhodet ikke med de jeg hadde møtt, og jeg skjønte der og da at jeg måtte engasjere meg for å være med og avsløre alle løgnene som ble presentert.

For bare ett år siden begynte jeg å lese meg opp på alle sidene ved vindkraftindustri og hva den innebære for natur og miljø. Jeg leste FNs miljø- og klimarapporter, jeg leste om insekter og flaggermus, om hydraulikkolje og TWh, om smølalirype og hubro, om kystlynghei og myr som karbonlager, om utenlandskabler og balansekraft, om vannkraft og grunnrenteskatt, om vindkraftselskap og investorer, om kjøp og salg av konsesjoner, om milliarder som byttet hender, om BlackRock og Cayman Islands, om kreativ skattepolitikk og hemmelige non disclosure avtaler med grunneiere, om støy og infralyd …

OG OM NEDBYGGING AV AREAL! Jeg lærte at det pr i dag foreligger 268 konsesjonssøknader, og at det ikke finnes arealplanprosesser ifm vindkraft.

For bare ett år siden, så kunne jeg svært lite eller ingenting om mye av dette, men i løpet av dette ene året, så har jeg nå lært nok til å skjønne at det hele er mye mere fragmentert og uoversiktlig enn hva en vanlig samfunnsborger kan sette seg inn i. Men nå er vi mange som har lest oss opp på vindkraft og som nå kan avsløre hvordan vindkraftbransjen opptrer for i siste liten å kunne utnytte finansieringsordningene før det er for sent. De skryter av at bransjen ikke lenger trenger subsidier. Så hvorfor denne hast med å bygge? Alle oss tusener som nå jobber for å få stanset disse vanvittige ødeleggelsene, besitter etter hvert en enorm tverrfaglig kompetanse innen feltet, og vi kommer fra et tverrpolitisk ståsted hvor vårt felles mål er å redde Norge fra pengegriske utbyggere. Vi har skjønt hvem som stikker pengene i lomma, og hvem som betaler med økt nettleie og ødelagt natur.

Vi skriver brev til storting og regjering, til kommuner og fylkeskommuner, til Folkehelsa og Mattilsynet, til NVE og til OED. Vi jobber demokratisk og løfter innbyggerinitiativ inn for fylkesting. Men av og til må vi konfrontere for ikke å bli for medgjørlige og snille.

Da jeg som privatperson skrev direkte og konfronterende meldinger til kommunikasjonsansvarlig i TrønderEnergi, truet han med å sende vår sms-tråd til politiet. Jeg ble først redd, så lei meg. Det var nok hensikten. Så ble jeg sint og svarte tilbake «Du er ikke et offer, og jeg nekter å være et offer, så vær så god, det skal bli interessant». Da hørte jeg ikke noe mere. Jeg lurte i ettertid på hva som hadde skjedd om jeg svarte elevene eller pasientene mine med slike trusler.

For bare ett år siden så var jeg en stolt innbygger i kraftfylket Østfold. Men så, for ca ett år siden, fant jeg ut at min kommune, mitt fylke, og min arbeidsgiver var eiere av Østfold Energi og Zephyr AS, og at de var i ferd med å innta Haramsøya. Jeg sendte dermed flere brev rundt omkring for å gi beskjed om at jeg som medeier var sterk imot at selskapet skulle rasere den vakre øya. Jeg hadde lest om hvordan øyfolket og kommunen hadde kjempet en lang og hard kamp for å stoppe Zephyr, og om hvordan innbyggerne gjennom demokratiske prosesser hadde påpekt feil i beslutningsgrunnlaget for gitt konsesjon, om hvorfor de ville stoppe utbygging tett inntil bebyggelse og vernede fugleområder. Nå sist en kamp for å få anerkjent sin begrunnede uro for å bli rammet av støyforurensning og skadelig infralyd.

En dag fikk jeg beskjed fra arbeidsgiver om at de hadde fått henvendelse fra kommunikasjonsdirektør i Østfold Energi/Zephyr om at det måtte bli slutt på at jeg benyttet min jobbmail adresse, spesielt ettersom min arbeidsgiver var majoritetseier. De skrev til min arbeidsgiver at de hadde googlet meg og lest på min FB side, ting om vindkraft som de ikke likte, men som de dessverre ikke kunne gjøre noe med. At de også hadde bedt FB slette usannheter. Det de ikke fortalte var at det eneste som lå ute var et åpent brev hvor jeg riktignok anklaget ØE (Østfold Energi) for å rasere Haramsøya med vitende og vilje, for å tjene penger. Slik forsøker også Ø.E og Zephyr å skremme folk fra å komme med kritiske ytringer. Og slik la min arbeidsgiver, den gang Østfold Fylkeskommune, seg paddeflat. Jeg ble igjen først redd, så lei meg, så rasende. Jeg hadde ikke gjort noe feil, ikke kommet med pornografiske eller rasistiske utspill som det sto i personalhåndboka. Og det var aldri noen tvil om at jeg skrev som privatperson. Dette var et forsøk på å frata meg min ytringsfrihet.

Så her står jeg, da. To ganger har jeg opplevd trusler, og det fra selskap som forvalter milliarder, vår felles eiendom, som har høye direktørlønninger, og som kjøper grunneiere, som selger konsesjonene før industrianleggene er bygd, og som opererer i gråsoner. De sitter rundt forhandlingsbordene, først som konsesjonsgiver i NVE, deretter som ansatt i kraftselskapet, først som journalist og i neste øyeblikk som kommunikasjonsdirektør, først som kriminaletterforsker og dernest som kommunikasjonsdirektør. Nettverkene er tette. Dette er offentlig eide selskap, og det er foruroligende.

Zephyr og Trønderenergi, dere er ikke offer i denne saken, slik dere prøver å framstille dere selv som. Jeg nekter å være offer i denne saken. Offeret er Frøya og Haramsøya og alle de andre uberørte naturområdene i Norge som nå blir sprengt i fillebiter og ødelagt for all framtid, Ofrene er folket på Frøya og Haramsøya som i dette øyeblikk, akkurat nå, standhaftig verner om sine nærområder, som holder sammen og slår ring om øya si, om naturen sin, om eksistensgrunnlaget sitt. Jeg lærer mine elever om hvilket ansvar de har som myndiggjorte medarbeidere. De lærer at de selv er ansvarlig for å tenke og vurdere, ansvarlig for å holde seg oppdatert på fagkunnskap, ansvarlig for å ta ansvar for at tiltak ikke skal gå ut over uskyldig og forsvarsløs tredjepart.

TrønderEnergi og Zephyr, det er nok nå. Som medeier krever jeg at dere stanser all bygging i vindkraftverk som er brakt inn for domstolene, inntil sakene er avgjort.

Kjære Storting, våre ombud, stopp Trønderenergi og Zephyr fra å fortsette raseringen, inntil de juridiske aspektene er avklart. Gjennomsku administrerende direktør i Zephyr sin filosofi om at han bare «låner vinden i 25 år»

Kommentarer

  • ODINODIN Innlegg: 2

    Hvorfor skal media være så politisk korrekt bestandig? Hvorfor vindkraft? Hva med utnyttelse av dagens vannkraftverk? Ved å modernisere og instalere nye moderne turbiner kan en produsere mye mer kraft uten naturinngrep- men det er ikke lønnsomt pga skattelegging fra våre politikere. Vi må presse politikerne til å endre skattesystemet på vannkraftproduksjon. Men hvor er media? Stiller ikke etkritisk spørsmål til vindkraftutbygging. Da er det bedre med solenergi

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.