Dagbladet tar feil om Samnanger

I lederartikkel 17 dm kritiserte Dagbladet Samnanger kommunes ordfører Knut Harald Frøland (Bygdelista) og flertallet i kommunestyret for den måten de retter opp urett kommunens barnevern for noen år siden utsatte tre barnefamilier for. Særlig et barn omtalt som «N» i rapporten fra advokatene Thea Totland og Geir Kjell Andersland ble utsatt for grov urett.

Barnevernlederen som tok feilbeslutninger på vegne av kommunen sluttet for flere år siden, etter tidligere, mer overflatiske undersøkelser, med en sluttpakke. Totland og Andersland har undersøkt saken vesentlig grundigere og mer kompetent, og peker på flere lovbrudd fra det kommunale barnevernet under den tidligere barnevernsjefen. 

 Samnanger barnevern gikk til Fylkesnemnda og Nordhordland tingrett med begjæring om at det offentlige skulle overta omsorgen for flere av barna. Fylkesnemnda og tingretten trodde på barnevernets framstilling og tok beslutninger i tråd med det som i ettertid ser ut til å ha vært usanne påstander og grunnløse vurderinger. Det er som kjent urovekkende vanlig praksis fra barnevernet. Norske domstoler tror urovekkende ofte på det som kommer fra offentlige myndigheter, uten særlig faktasjekking og motforestillinger. 

Dagbladet mener det er galt av Samnanger kommune å vurdere søksmål mot de i kommunens barnevern som behandlet de sakene som er undersøkt av Totland og Andersland, og hevder det «er å skyve ansvaret nedover fra der det hører hjemme». 

 Dagbladet misforstår. Kommunens politiske og administrative ledelse har overordnet ansvar for kommunens beslutninger og handlinger. I de fleste kommuner er det ordfører, formannskap, kommunestyre og rådmann. De tar beslutninger i tillit til at informasjon de får fra egen organisasjon er faktisk riktig og dekkende, og kompetent og forstandig vurdert.  

Barnevernssaker behandles normalt annerledes enn andre saker kommunene har ansvar for. De er delegert til kommunens barnevern, med tilsyn fra fylkesmannen og Helsetilsynet, samarbeider med Bufetat, Bufdirektoratet og med andre kommunale og statlige virksomheter som Nav, skole, helse og politi. De stoler også på at advokater og beslutningstakere fra barnevernet snakker sant og gjør kompetente vurderinger, noe de ofte ikke gjør.  

Politisk og administrativt ansvarlige i kommunen har normalt ikke innsyn i barnevernets behandling av enkeltsaker. Der må de med overordnet ansvar i kommunene stole på at deres barnevern følger lovene, holder seg innenfor lov, avtale og folkeskikk. Barnevernets behandling og beslutninger om barn og familier, er utenfor det ordfører, kommunestyre og rådmann normalt har innsyn i. 

Som ellers, skjuler djevelen seg i detaljene. I barnevernssaker er disse djevelske detaljene i saksbehandlingen av enkeltsaker normalt skjult for folkevalgte og rådmenn. 

Når det er begrunnet mistanke om tillitsbrudd, lovbrudd og svik, og grundigere undersøkelser viser at betrodde kommunalt ansatte trolig har misbrukt sin stilling, gått ut over sine fullmakter og brutt lovene, har kommunens ledelse handlingsplikt. Enten en kommunalt ansatt har underslått midler, påført kommunen unødvendige utgifter eller utsatt folk for grov urett, og skjult det for de som er overordnet ansvarlige politisk og administrativt, og dette blir oppdaget, må den skyldige selvsagt holdes ansvarlig, uansett hvor han eller hun befinner seg i kommunens organisasjonskart. Hvordan må kommunestyrets flertall ta stilling til.

Dersom de som har overordnet politisk og administrativt ansvar får vite at det er begått lovbrudd ved misbrukv kommunal midler og myndighet, men ikke gjør noe med det, da blir de medskyldige. Men rydder de opp og tar ansvar, blir de nok frikjent for skyld av sine velgere og gjenvalgt ved neste valg. 

Forsømmer de seg, skjuler urett og glemmer velgerne sine, og velgerne forstår det, blir de nok ikke gjenvalgt.     

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.