SAKTE STIGER SAMELANDET

SAKTE STIGER SAMELANDET

Sakte, sakte, i det stille – i lukkede rom og i hemmelige forhandlinger – stiger et nytt land, en ny nasjon, frem i nord. Det som skjer, er som hentet ut fra teksten i «Samenes nasjonalsang». Den «nasjonalsangen» som synges ved alle samlinger på sametinget med:

«Langt nord under Store Bjørnen

sakte stiger Samelandet:

Vidde seg bak vidde strekker,

sjø ved sjø hvor øyet rekker…

Samelandets ætt og stamme…

i den stille sameslekt…

Sameland for samene!»


Sapmi - som oversatt til norsk betyr Sameland - er allerede avmerket på kartene.

Sapmi – Sameland - som utgjør 40 % av Norges landareal. Omfatter hele vår nordlige landsdel, hele Trøndelag, norsk territorium helt ned til Hedmark.

Sapmi – Sameland – stiger sakte, men sikkert fram. Flagget er klart, nasjonalsangen er skrevet, og i lukkede rom foregår hemmelige forhandlinger om norsk territorium. Det norske folk får ikke innsyn. Det er uhørt, men det er lovfestet.

Kartene våre - og skiltene - som før viste norske stedsnavn og kjøreretningen på norsk – et  språk som alle norske borgere skal ha til felles – skiltes om med stedsnavn som knapt noen kjenner til. Nye stedsnavn, nå på «samisk».

Kartverket godtar stilltiende, gjør vedtak som sakte, men sikkert forandrer vår virkelighet. Vedtak som ikke er drøftet i det offentlige rom. Vedtak som vi ikke forstår betydningen av – før det er for sent.

Mens den norske «hvermannsen» roer ned med et glass vin i godstolen, switcher, skifter kanal, endres virkeligheten i det stille, i de hemmelige rom.

Sapmi – Sameland – sakte stiger Samelandet.   

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.