Avgifter på lettbrus spesielt og mat-politikk generelt

"Under over alle under" - særavgiften på lettbrus skal senkes med "hele" 30%. Dette trigger jo barnepikene blant oss, Emilie Nereng "raser" ifølge Dagbladet over dette. Det er alltid fascinerende å lese fra debattanter som diskuterer kun ett blant flere momenter i en sak, da blir verden enkel og oversiktlig - men akk så livsfjern. Poenget i denne sammenheng må jo være at mest mulig innkjøp skjer innen Norges grenser - og hvordan vi skal få det til. Nå er jo corona-pandemien "behjelpelig" med å holde oss hjemme, men før eller senere åpnes grensene og 10 - 15 - 20 milliarder eller så pr. år blir "der ute". Uheldigvis er det flere "trigger"-varer som får oss over grensen, et mål bør da være å senke våre særavgifter på så mange varer så mye som mulig - hva nå "mulig" er.

Her kolliderer de livsfjerne meningene fra kostholds barnepikene med realitetene.Poenger er at når vi først er i utlendighet kjøper i mer enn vi kanskje trenger - mye mer! Alkohol-kvoten fylles kvikt opp, deretter kjøtt og så for oss sukker-slaver godteri, flere kilo godteri. Siden handle-sugne nordmenn fra så langt unna grensen som Sørvest-landet drar på buss-turer, er det mye å hente på å redusere aktuelle sær-avgifter, hele Norge er i målgruppen. Et noenlunde fullstendig regnestykke kan godt vise til at våre særavgifter er egentlig negativ i verdi - til alternativet en rekke avgifts-nedsettelser, og medfølgende signifikant nedgang i handels-lekkasjen.

Derfor dere kostholds barnepiker - la oss diskutere dette i sammenheng - da blir det informasjons-forbedrende og realistisk.

I neste omgang: Skal vi virkelig slakte våre husdyr, bl.a. fordi de fiser metan. For noen uker siden ble det slått stort opp som en klimarisiko fra angivelig "forsker"-hold (min gåseøyne, jeg nekter å akseptere at naturvitenskapelig skolerte forskere kan påstå noe så feilaktig). Og hva er så helt feil; metan-innholdet i atmosfæren vaker rundt ("hele") 2 ppm, dvs. ett metan-molekyl pr. en halv million øvrige molekyler i atmosfæren.

Det meste av landbruksarealet i utkant-Norge er uegnet for annet enn rotfrukter og særlig gress. Selv for Gunhild (Stordalen?) & co. er det vel livsfjernt å forlange at vi skal "gasse" oss i disse rotfruktene - kanskje også lære oss å spise gress-retter.

Derfor - la oss diskutere matpolitikk i en klima-sammenheng, vel merke klima som en undermengde av tradisjonell naturvitenskap, og ikke som en lettere mystisk "ny" klima-vitenskap! Mye konkret informasjon kommer.

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.