Korona-tiltakenes systematiske mangler

Offentlige medisinske eksperter, særlig Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet tar ikke tatt innover seg den systematiske mangel på kvantitative størrelse hva angår smittegrad blant barn og unge. De er flinke til å forklare ut fra sin "teig", men den sammenstillinger som synes å være essensiell hva angår kunnskaps-ervervelse - mangler. 

Jeg har i to omganger gjort disse institusjonene oppmerksom på denne mangelen - og presentert en konkret rekke tiltak for å bøte på denne kunnskaps-mangelen, men uten reaksjon. He får den enkelte finne ut om institusjonene har "tunnel-syn" eller ignorerer innspill fra "folkedypet" uten å se på selve innholdet i henvendelsen.

Et sammendrag av artikkelen er:

Liv og helse har uansett en pris, dette faktum og ut fra de økende kunnskaper, særlig om smitte-grad for viruset fører til at man bør stille seg spørsmålet; er de nåværende tiltak, i lys av stadig økende kunnskap, optimale? Det vises her til flere solide referanser; WHO som anbefaler testing og atter testing, lokalt i vårt land professor Lars Vatten i sin kronikk 27.mars, han etterlyser kunnskap om den usynlige smitten, og til byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, som opplyser at smittespredningen i hjemmet synes å være dominerende. Nylig er det publisert flere artikler fra forskerhold omring relevansen av de pågående tiltakene, og særlig relevant er kunnskap fra Israel om symptom-bilde for barn og unge som er smittet av korona..

Dette leder hen til påstanden at det er en systematisk mangel ved korona-tiltakene; de som kan forbedre kunnskapen om korona-epidemiens smittsomhet pr. relevante alders-gruppe.  Ut fra det forhold at korona-smittede barn og unge og sjelden har gjenkjennbare, eller ingen, symptomer er det blant disse aldersgruppene testing absolutt bør foregå – uansett om det kan foreligger smitte eller ikke.

Folkehelseinstituttet (FHI) anslo ultimo mars at 7.000 – 22.000 personer allerede kan være smittet i Norge, dette ligner på «tenk på et tall», begrunnelsen kan sammenfattes slik:

Det er pr. i dag (2. april) nærmere 5.000 bekreftede smittede, og økningen fra dag til dag er synkend. Det er testet ca. 80.000 personer, hvorav ca. 4% faktisk er smittet. Utvalget som de testede er hentet fra er svært lite representativt for befolkningen som helhet. Det er også offentliggjort et slags estimat på at ca. 20.000 personer enten er, eller er mistenkt for, å ha sykdommen – også dette utvalget er noe spesielt; dekker ca. 40% av befolkningen.

Aldersgruppering og disses smittegrad, testet langs tidslinjen, er kjernepunktet, og det presenteres her tiltak for å bedre denne – essensielle – kunnskapen.

Først utarbeides hva som er relevante aldersgrupper, denne grupperingen bør så detaljeres etter tilstand, slik:

·        Andel ikke smittede

·        Andel smittede uten symptomer 

·        Andel smittede med milde symptomer

·        Andel faktisk syke

·        Andel syke som er definert friske

Dette tallmaterialet mangler vi!

FHI viste i sin presentasjon flere ganger til sin modell for beregning/fremskrivning av antall smittede, ved faktoren «R». Det ble imidlertid ikke nevnt et eneste ord om hvordan tallverdier for smittede pr. aldersgruppe skal finnes. Denne modellen synes å trenge, foruten grupperinger som nevnt her, noenlunde brukbare startverdier (for antall smittede) pr. gruppe det skal beregnes ut ifra.

Undertegnede tillater seg å presentere konkrete del-tiltak, som i sum vil kunne føre til at dette tallmaterialet langsomt kan forbedres.

Statistikere anmodes om å utarbeide forslag til relevant oppdeling i aldersgrupper – oppdelingen basert på kunnskapen til enhver tid – som skal testes. Videre deles det opp i geografiske områder og i noen grad etter personers familiebakgrunn, det estimeres også et viss minste antall i hver gruppe pr. sted, justert for realistisk test-kapasitet.

Det foretas en data- (egentlig informasjons-)analyse i nært samarbeid med fagpersoner i medisin. Denne analysen, som også bl.a. bør kartlegge informasjon, i stikkords form, av de testedes virksomhet. Informasjons-analysen legges til grunn for utvidelse av modellens database, med parallell utvidelse av datasystemets logikk.

Dette systemet kan presentere, og stadig forbedre kunnskapen om:   

·        Andel av befolkningen, oppdelt i relevante aldersgrupper, som er smittet

·        Tilsvarende som enten har vært eller er syke

·        I sum en stadig forbedring av kunnskap om smitten

Denne stadig bedre kunnskap om hvor smittsom korona-viruset vil så være et sentralt redskap for å justere karantenereglene. Dagens karanteneregler er tydeligvis utformet ut fra den kvalitative betraktningen om at en smittet person er i et rom så de øvrige tilstedeværende sendes ut i karantene. Jo større andel smittede jo mindre relevant er dette.

Justeringen av disse sjablong-aktige karantenereglene komme før eller senere på grunn av de enorme samfunnsmessig omkostningene.  

Det hele koker ned til å starte også denne testing-systematikken jo før jo heller.

Cand. real. Bjørn Brevik

Kommentarer

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.