Kreftpasient mellom alle stoler?

Et familemedlem er alvorlig kreftsyk med en sjelden kreftform, lungehinnekreft. Han har hatt to cellegiftkurer og blitt foret med sterke smertestillende medisiner, med det resultat at han nå må karakteriseres som narkoman. Opioidene gjør at han blir sløvere og sløvere og helt passivi. Og spise greier han heller ikke, så nå veier han som er 188 cm høy bare 73 kilo. Angst og smerter rir ham som en mare. Men hvilket tilbud har vårt helsesystem til en slik pasient? Ikke mye. Hjemmesykepleien kommer og steller ham, men de kan ikke avtrappe medisineringen eller legge ham inn på et dertil egnet sted, hvor han kunne blitt avruset og fetet opp så han kan fortsette med cellegiften og muligens overleve. Nei, han har blitt svingdørspasient på Ahus, han blir lagt inn og gitt litt intravenøs næring og så sendt hjem til sin samboer, som er helt uegnet som omsorgsperson, grunnet egne psykiske problemer. Så nå tar hun et dramatisk valg og reiser hjemmefra, slik at noen i systemet tvinges til å gjøre noe med denne situasjonen. Men er det virkelig slik i vårt helsesystem at man ikke kan gjøre noe for en mann som nå er i ferd med å sulte i hjel fordi han grunnet opioidene og inaktivitet ikke greier å ta fatt i sin egen situasjon? Avgiftning i heimen går IKKE, og tvangsforing heller ikke. Hva kan familien gjøre? Noen som har vært i samme situasjon?

Kommentarer

  • Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

    En solid, trygg og bestemt(autoritær) distriktslege, med faglig briljans og et godt indre moral-kompass og et kall om å bli lege, har blitt byttet ut med en føyelig og system-servil person med høy lønn og høy status i siktet. Pasienten? Nei, han må klare seg som best han kan, og selv sørge for sin egen helse.

    En gang hadde Norge et helsevesen for alle, som behandlet høy og lav, likt. Men det er det slutt på.

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.