Et liberalt samfunn må tillate aktivt dødshjelp

Stian VikStian Vik Innlegg: 1

Kjell Ingolf Ropstad og Krf gikk ut den 29.04 på deres hjemmesider og rekonfirmerte hvorfor de ikke støtter legalisering av aktiv dødshjelp i Norge. Bakgrunnen en enkeltsak fra 2016, hvor en 74 år gammel kvinne med Alzheimer hadde mottatt dødshjelp 4 år inn i sykdomsforløpet mot det som angivelig i øyeblikket  virket å være mot hennes egen vilje. 

Dette er naturligvis en svært lei sak, men samtidig også et etisk dilemma som er svært tungt å behandle, særlig fordi Alzheimers er en svært komplisert form for sykdom da den progressivt ødelegger hjernen. Dette er også et svært sjeldent fenomen. I Nederland i 2017, var det 169 pasienter med demens som mottok aktiv dødshjelp (2,6% av alle mottakere), kun tre av dem mottok dette i et senstadie av sykdomsforløpet. Så når KrF bruker dette som en fanesak for hvorfor aktiv dødshjelp generelt skal være ulovlig, er det en bevisst misledning og grer alle de potensielle kandidatene for denne typen tjeneste under en kam.

Tvang er problemet

Problemet som vi leste om i denne saken var ikke assistert selvmord i seg selv, men tvang. Tvang er noe av det vi i LibUng kjemper mot med nebb og klør. Det hjelper ikke å angripe "Symptomet", her må man ta tak i selve problemet som er valgfrihet. Man må kunne få ta egne avgjørelser som angår sitt eget liv. 

Assistert selvmord er også en løsning

Et av argumentene til Ropstad er at den endelige avgjørelsen om hvem som avslutter pasientens liv, er et “umulig” spørsmål. Det er feil. Det finnes flere former for dødshjelp, blant annet assistert selvmord, hvor pasienten selv styrer gjennomføringen. Dette er et alternativ vi nektet personer som Inger Staff-Poulsen. Etter å ha fått beskjed om hun hadde uhelbredelig eggstokkreft, endte hun opp med å begå to selvmordsforsøk, hvor hun da gikk bort ved det siste. Ikke bare ble hun fratatt muligheten til å avslutte sitt eget liv på verdig måte, men lovgivningen påførte henne mer lidelse i de siste dagene av livet hennes da hun ble nektet trygge og kontrollerte forhold å gjøre det i. Det skjer, enten vi ønsker det eller ikke.

Ikke et politikeransvar

I eksempler som dette, er vedkommende helt i stand til å ta egne avgjørelser. Aktiv dødshjelp kan derfor være etisk forsvarlig. Selvfølgelig skal ikke en slik legalisering fritas fra de samme etiske filtrene som andre samfunnsutfordringer, men så er det også hele poenget. Å finne ut hva som er de korrekte etiske grensene for aktiv dødshjelp, er en utfordring som hele samfunnet skal kunne ta del i, men som er opp til hver enkelt å bestemme selv. Å velge å avslutte sitt eget liv er allerede en menneskerettighet, enten vi ønsker det eller ikke. 

Som enkeltindivider gjør vi oss fort blinde på situasjonens virkelighet. Vi ser ikke de utallige menneskene som lider med uhelbredelige sykdommer, som ender med å ta sine egne fordi de de ikke har en annen utvei og familiene som må vitne til tragedien. Det ser det heller ikke ut som KrF og politikere flest ser for øyeblikket.

Praktiserer en dobbelstandard

En undersøkelse gjort av Dagbladet i fjor viste at 77% av nordmenn stilte seg positive til legalisering av aktiv dødshjelp. Da er det selvmotsigende i et sosial-liberalt samfunn, hvor vi hevder å sette retten til å bestemme over eget liv høyest, at vi skal gjerdes inne av en liten gruppe politikere som utroper seg selv til moralske portvoktere for det norske folk. Ropstad sier at en av KrF sine grunnverdier er at alle mennesker er like mye verdt. Men ved å mene at man kan nekte den enkelte samfunnsborger å ta valg som angår deres egne liv, praktiserer man jo det totalt motsatte. 

Nærmest ingen partier støtter aktiv dødshjelp

Liberalistene er per dags dato kun et av to partier som ønsker en legalisering av aktiv dødshjelp, og det eneste som konkret ønsker å åpne for assistert selvmord i Norge, det er ikke nok. Vi har flere tilsynelatende liberale partier sittende i Stortinget, hvor er deres røster?

KrF har kjempet hardt for muligheten til å bevare reservasjonsretten for leger. De snakker om varme, respekt og hensyn til sine medmennesker i samfunnet. Da er det prinsippløst av KrF å velge å snu ryggen til noen av de menneskene som har aller mest behov for øyeblikkelig handling. 

Legaliseringen handler også om prinsipper

Verdier er i seg selv prinsipielle. Det er meningsløst å hevde at man er tolerant for så å forsøke å kvele stemmene til meningsmotstandere. Et blankt nei til aktiv dødshjelp slik KrF og andre stortingspartier uttrykker det, er dermed ikke bare en avvisning av mennesker som lider unødig og samfunnsdebatten som helhet. Ved å mene at deres synspunkter skal overstyres, fjerner man den enkelte borgers personlige frihet, samtidig som man avviser det menneskelige likeverdet, verdien som de selv hevder å holde så kjært.


Aleksander Vedvik, Nestleder Liberalistisk Ungdom Rogaland.

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.