Abortgrense

debattdagbladet2021debattdagbladet2021 Innlegg: 1

Debatt


Abortgrense


Noen er for abort.


Når blir et barn et barn?


Kommentar til innlegg fra Maria Røsok og Thorbjørn Steen, daglig leder og styreleder ved sex og samfunn. Hensikten med innlegget deres er å tale til fordel for selvbestemt abort frem til uke 22 i svangerskapet.


Innlegget starter med overskriften «Ingen er for abort» Faktafeil! Der er faktisk noen som er for abort.


Dere uttrykker forhåpning om at 2021 kan få være året hvor vi får en saklig abortdebatt. Ja, det hadde virkelig vært ønskelig. Og i debatten ikke tåkelegge hva abort er.


En god begynnelse på en saklig debatt om abort må være å tale sant om, og ta inn over seg, hva et foster er, at det er et barn i mors mage. Hjertet på barnet begynner visstnok å slå i uke 6 av graviditeten. Hvordan barnet utvikler seg gjennom de 9 måneder hadde vært fint om både barna på barneskoletrinnet, og vi voksne, kunne få lære mer om. Å få kunnskap om hvor raskt barnet formes og dannes i mors liv. Hvor mange uker gamle de er når de har fingre og tær. Hvor mange uker de er når de har sine egne unike fingeravtrykk. Hvor mange uker gamle de er når de begynner sutte på tommelen. Hvor mange uker de er når de reagerer på lyd. Hvor lange er beina, armene i uke 12-16-20-24 osv.. At barna får høre/ lære hvor verdifulle alle barn er, både ufødte og fødte. Det er noe alle barn, og voksne, burde bli lært og være bevisst på. Og at om et barn, eller en voksen, har et handikapp, så er de like verdifulle som alle andre. Skolen er stedet der barna skal undervises i fag, men også få forståelse og livsverdier med seg på veien. Skolen er ikke bare om å lære seg lese, skrive og regne. Menneskeverd og menneskerettigheter, samfunnskunnskap er livsviktig at barna får lære seg tidlig. Og at de får høre at de hver enkelt er unike, dyrebare og verdifulle som den de er. For de er fremtiden og vil prege verden vi lever i.


Å omtale det ufødte barnet som det det er, nemlig et barn, fremfor å bruke ordet foster, vil for mange være belastende. For det synliggjør så tydelig hva vi snakker om når det kommer til abort. Poenget er at det trenger å bli synliggjort. Barnet må også bli sett og hørt, dets rett til å få leve må få være en del av den saklige debatt om abort dere ønsker dere for 2021.


Jeg opplever at debatten om abort i stor grad tåkelegger, eller helt omgår det faktum at det er barn vi snakker om. Barnet omtales ikke. Det finnes land, stater, hvor abort har blitt utført selv i 9nde måned av svangerskapet. Selv da omtaler de ikke barnet som barn. Nei, de fjerner et foster.


Når dere gjør et poeng av at å fjerne abort nemdene vil frigjøre ressurser så synes jeg også det vitner om tåkelegging. Kall en spade for en spade. Dere ønsker at det skal være lavere terskel, eller ingen terskel, for å få utført abort frem til uke 22. Vi snakker i første omgang om to mennesker, kvinnen og hennes ufødte barn. Vi snakker ikke om en kropp men om to. Ikke om et liv men om to liv. Både Kvinnen OG Barnet bør sees, verdsettes og forstås. Uten tåkelegging, uten hatretorikk, uten å bli usynliggjort eller ikke tillagt vekt.


I debatten for eller mot abort så er det veldig ofte ensidighet, fra begge sider. Enter så er det kvinnen og kvinnens kropp, livsvalg, behov og rettigheter som gjelder. Eller så er det det ufødte barnets liv, retten til å få leve og menneskeverd som gjelder. En velger å ikke se eller vektlegge den andre part. Begge er viktige.


Jeg tror alle evner ha forståelse for at mange kvinner kan oppleve livet og graviditeten som krise. Og ikke ser hvordan de skal kunne klare ta hånd om et ikke planlagt og uventet barn. Der har abort nemdene, samfunnet og styresmaktene en formidabel oppgave med å gi informasjon, og tilrettelegge for at både mor og barn må få den støtte og hjelp de trenger til. Om vi ikke anser de små barna være verdt å ta vare på, hvem er da verdt ta vare på? Og kvinner som blir stående alene og ikke ser veien fremover, de burde få den hjelp som muliggjør å ta vare på sitt barn.


Til syvende og sist må det være en bedre løsning å la barnet bli adoptert til barnløse par som ønsker seg et barn, enn å avslutte det liv som er påbegynt.


Bjørn Olsen

Fredrikstad

Kommentarer

  • Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

    Skammen ved å få et ikke-planlagt barn, blir bare større og større. Jeg har ikke noen statistikk på hvor mange færre tenårings-mødre vi får, år for år. Men jeg har en følelse av at tallet går ned.

    Norsk abort-lovgivning er et resultat av kompromiss. Tidligere utenriksminister fra DNA, Thorvald Stoltenberg, hyllet kompromisset og konflikt-skyheten! Å være konfliktsky er bra!

    Uke 12 som grense for selvbestemt abort, tilfredsstiller abortmotstanderne så vel som tilhengerne. Det er lov til å ta selvbestemt abort. Men da må det skje før en celle-klump blir til et menneske.

    Selv ser jeg praktiske problemer ved å øke grensen fra uke 12. Hvis helsepersonell på en gynekologisk avdeling starter arbeidsdagen med å bruke alle ressurser på å redde et for tidlig født barn., for så å bruke ettermiddagen på å ende livet til (abortere) et barn, like langt kommet i utviklingen, så reverserer vi dagens opphøyning av menneskeverdet.

    Historisk ser abort sånn ut: Å sette ut barn, dvs å legge nyfødte barn fra seg, for så å gå i fra dem for å la dem dø, er den ene ytterlighet. Dette skjedde historisk i Norge og resten av Norden, og trolig i mange andre kulturer. Den andre ytterlighet, er å tvinge en person til å fullføre et svangerskap. Altså å redusere kvinner til en rugekasse.

    Jeg tror på samfunnets ansvarstagen. Hvis vi som samfunn gleder oss over f.eks. alle med Downs syndrom. Og ser de som de viktige medmenneskene de er, i stedet for å se deres annerledeshet og mangler, så blir vi et rikere og flottere samfunn!

    Det er uheldig at noen fødes med mangler og feil! Tidlig diagnostikk på ufødde/fostre og abort, gjør det mulig å utrydde mennesker med mangler og feil, før de er født. Men er dette en ønsket utvikling? Evnen til å inkludere svake individer i flokken, har blitt trukket frem som menneskets fremste og viktigste egenskap - også i et evolusjonistisk overlevelsesperspektiv.

    Romanen "Fluenes herre" av William Golding, er falsifisert. Mennesket, i sin naturtilstand, er ikke bøllete og brutal og morderisk, og preget av "den sterkestes rett". Virkelighetens "Fluenes herre", en indisk gutte-gjeng som strandet på en øde øy, viste alle de viktige menneskelige trekkene: Omsorg, diplomati (det Torvald Stoltenberg kaller konfliktskyhet) og evnen til å løse konflikter uten å ty til vold.

    Dagens samfunn dyrker eneren og vinneren - den som høster mest sympati. Og hindrer dermed naturlig menneskelig adferd, som handler om å ta vare på de aller svakeste.

  • Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

    Ingen velger å få et barn med Downs syndrom. Ingen velger å få Downs syndrom. Men noen av oss får - uheldigvis - ett ekstra kromosom, og blir uheldigvis født med et avvik fra normalen. Vi blir annerledes. Og vi får et ekstra utfordringsfylt liv - både sosialt og fysiologisk. Vi blir annerledes og mer sykdoms-utfordret. Det siste betyr at vi er mer utsatt for uhelse og sykdom.

    Grønland har økt hyppighet av selvmord i sin befolkning. Grønlenderne satte ut barn i uår. Moren kan få nye barn. Derfor må hun overleve. I vestens overflod ligger også skylden og skammen. Proletariatet dør fortsatt under industriherrens produksjons-press. Dødelighet i industrien har gått ned, men er fortsatt høy!

    De med Downs kan føle seg såret av dagens frislipp av menneskesortering. Men hva med alle de som har en mor som fødte deg når hun var under 25 år? Flesteparten av dere ville heller ikke levd, hvis dagens regime, hadde vært gjeldende når dere ble født!

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.