religon og eventyr

Asbjørn HulaasAsbjørn Hulaas Innlegg: 5

Sannheten om Adam og Eva i Paradis:

De plukket ikke bare epler. De plukket på hverandre.

Av Asbjørn Hulaas Maleri: Lucas Cranach

Nyere forskning tyder på at Adam og Eva ikke ble drevet ut av Paradiset bare fordi de spiste av Kunnskapens Tre. Hvorfor skulle nå det være så galt, med et par sunne epler? Og Gud er jo ikke helt dum! For å forstå sakens realiteter må vi prøve å sette oss inn i dette, akk så skjebnesvangre dramaet som muligens fant sted, en gang, for utrolig lenge siden.

Sola bakte fra skyfri himmel i Paradis. Fuglene sang så høyt og vakkert de bare kunne. Adam og Eva var som vanlig oppe i epletreet sitt, Kunnskapens Tre. De var ganske svette og hadde (som alltid) kastet alle tekstiler, inkludert fikenbladblad, og befant seg på ivrig epleslang inni det tette treet.

 I den relativt lumre stemningen som hersket der inne kan man ikke fortenke dem i å ha hjulpet hverandre med klatringen? Kanskje klasket de godmodig mygg, klegg og andre insekter på hverandre? En hjelpende hånd både her og der? For alt vi vet kan plukkingen ha utviklet seg til både det ene og andre, og da skjønner vi hvor det bærer? Midt inni epletreet, midt på lyse dagen! 

Denslags tilsynelatende uskyldige aktiviteter kunne trolig pågått uforstyrret i millioner av år. Treet var som nevnt tettvokst og Adam og Eva var de første mennesker. Hvem kunne da sladre til Herren i Det Aller Høyeste, om lystige og frekke aktiviteter som pågikk inni epletreet?

Det var neppe en ape som sladret. For apekattene i Paradis var Adam og Evas atferd i epletreet helt naturlig og akseptabel. Mye tyder på at det kan ha vært en forbiflygende engel, kanskje til og med en erke- eller skytsengel, som fattet mistanke og deretter flakset opp og orienterte storsjefen om det fryktelige som pågikk i epletreet.

Herren skjønte først ingenting. Denslags hadde han personlig ingen erfaring med.

Ved hjelp av miming klarte erkeenglene etter en stund å forklare det fryktelige som foregikk i Paradis. Huttetu, sakens gru og alvor og dens potensielle konsekvenser var udiskutable. 

Skummende av raseri kastet Herren på seg flykappen og styrtet ut av sin ytterst komfortable lenestol av typen Cumulus. I farten veltet han et utsøkt glass Cognac som en av englene kom flygende med. Det var ganske langt ned og vi vet ikke eksakt hvor mange dager og netter det tok. Men sinnet hans var minst like rødglødende da han landet nede ved Kunnskapens Tre. Der sto Adam og Eva, liksom helt uskyldige, og knasket fornøyd på hvert sitt saftige, røde eple.Dere har syndet, brølte Herren! - Dere har spist av Kunnskapens Tre, enda dere vet at det er FORFERDELIG forbudt! Det er jo fullt av andre epletrær her!!! Og pæretrær! Jeg har jo fortalt dere flere ganger at Kunnskap, det er absolutt ikke bra for dere!!! Det er FORBUDT! Forstått? Kunnskapens Tre er FORBUDT! Slangen vislet bekreftende.

 Adam mumlet noe om at han og Eva hadde hatt mye glede av kunnskapene de hadde ervervet i det store epletreet. Han mente at de to sammen hadde utviklet relativt kjedelig epleplukking til noe helt nytt. Kunst, akrobatikk, nytelse på ekstremt høyt nivå! Adam himlet med øynene og mente at Herren burde prøve det selv, hvis han fant noen å klatre med da. - Slangen er jo også alen…

-Nå tier du stille, avbrøt Herren.

Og plutselig slapp han bare Helvete Løs! Herren stampet med stokken, slik at støvet drev og vokste til en formidabel storm. Temperaturen falt dramatisk og det kom både hagl og snø, slik at Adam og Eva med lynets fart måtte få på seg noen tekstiler. De hadde jo ikke rare greiene, Eva hadde gjemt unna et par solhatter og litt forskjellig. Det var alt for lite, for nå var det svinekaldt!

 -Ha dere ut av mitt Paradis, og det litt faderlig fort!!! Eva sippet litt og pekte fornærmet på slangen. - Det var han der som begynte, sa hun. Slangen gadd ikke å svare, men Herren brølte igjen: UUUUUT! - Men… hvorfor det da, mumlet Adam. Han hadde ennå ikke skjønt sakens alvor og smilte skjevt til Eva. Slangen vislet fornøyd og forsvant inn i et hakkespetthull i epletreet. Stormen hadde ført til at alle eplene i Kunnskapens tre hadde falt ned.

- Er det greit at vi tar med oss litt nedfallsfrukt? spurte Adam. Siden Herren ikke svarte på spørsmålet, men bare sto og hakket tenner,helt blå i ansiktet, fylte de solhattene sine med epler og subbet ut i snødrevet.

- Ble det småkjølig, sjef, ropte Eva tilbake mot ham. - Nå ser du hva du har stelt i stand! Guds Takk for det!

-

 Adam klarte heller ikke å dy seg. Han stilte seg i dramatisk positur og og deklamerte med høy, rungende stemme: - Er det ikke naturlig dere, at vi i denne stund, spør oss selv: Hvor lenge var Vår Herre i Paradis? 

Eva føyde stille til:- Han burde spist mer epler.


Maleri: Adam und Eva. Lucas Cranach (Gammelt, frigitt.) Velg gjerne noe annet.

Bildetekst: Orker du et eple til, Adam?

Kommentarer

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.