«Seierherrene»

Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

Få norske romaner har solgt bedre enn ovennevnte. Roy Jacobsen leverte en glimrende skildring av klassereise og geososiale forhold i Norge etter krigen ved publiseringen av denne roman. «Nordlending uønsket», het det ofte i Aftenpostens boligannonser. Hvem sa at Aftenposten bare tabbet seg ut under krigen?

Men hvem er den egentlige «seierherren» i Norge? Hvilken gruppe av befolkningen har overlevd alle prøvelser gjennom tidene? Jeg stilte meg det spørsmålet, og kom til et ganske uventet svar.

Jeg har stor forståelse for alle som er desorientert i norsk historie, og klandrer ingen som ikke vet at norsk storhetstid oftest legges til kong Haakon Haakonsons regjeringstid på 1200-tallet. Da var Norgesveldet på sitt største, rent territorielt. Men også politisk og økonomisk, var Norge en stormakt i Europa, den gangen.

Men hva mangler i den moderne historiefortellingen om kong Haakons regjeringstid på1200-tallet? Jo, det er kong Haakons forståelse av språk og kultur som forutsetning for makt. Ingen hegnet så mye om norsk språk og kultur, som kong Haakon. Det kulturarbeidet som ble gjort ved hoffet i Bergen under kong Haakon på 1200-tallet, er trolig det viktigste bidraget inn i europeisk kultur, som Norge noen gang har gitt. Siden ble vi nødhjelpsmottakere i kulturell sammenheng. Vi mottok nødhjelp fra Danmark, og nordmenn døde nesten ut. Da danskekongen kvelte den siste glo av kong Haakon Haakonsons norske storhetstid, ved å trumfe den tyske antisemitten Martin Luthers lære over den katolske kirken i Norge, var de fleste nordmenn døde. Ved reformasjonen i 1537 var nordmenn omtrent utdødd. Knapt 200 000 mennesker levde i Norge på denne tiden. Og norsk kultur, det norrøne språk koblet med den katolske lære, døde.

Dagens «norske» flertallskultur er dansk-tysk. Paradoksalt nok er det flere norrøne(gammelnorske) ord i engelsk enn i norsk. Bokmål har flere tyske låneord, enn noe annet europeisk språk. I Nederland blir du tatt med «broka», ikke «buksa»(tysk, utledet av bukkeskinn), nede.

Men når alt ser som mørkest ut, og et kulturelt holocaust har rammet kong Haakons norrøne rike, finnes det en liten gruppe som gjør motstand. Det kunne vært Asterix’ landsby, men er det ikke. Hvem er det så, som har beholdt sin kultur, til tross for antisemitten Luther? Islendingene? Ja, de var isolerte, utkant, fattige og fåtallige nok til å bli spart. Men de var tross alt ikke boende i Norge. Hvem gjenstår da? Jo, samene! Og jeg våger å vedde på at Roy Jacobsen har mye sjøsamisk blod i årene! Og det er altså de - samene- jeg utroper som seierherrer. Ingen har bevart norsk kultur og historie, bedre enn samene.

Kommentarer

  • Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

    For å presisere: Jeg mener norrøn og samisk kultur opptrådte samtidig, som to gjensidige kulturer som påvirket hverandre under Haakon Haakonsons regjeringstid. Og begge kulturer ble respektert og hensyntatt.

    Når danskekongen reformerte Norge til luthersk lære, en tysk trosretning med sterke menneskefiendtlige trekk, deriblant antisemittisme, og utryddet norrønt språk i Norge, slapp samene for en periode, billigere unna. Antagelig fordi de, i likhet med Island, lå(tysk/norsk: «befant seg») i en periferi, og var mindre økonomisk betydningsfulle.

    Takket være Island har Norge kilder til sin tidlige historie.

    Men mye viktigere enn skriftlige kilder til tidlig historie, er vitnesbyrd gjennom levende kultur i dag! Takk til islendingene i så måte! Men samene bør også takkes for dette!

  • Lars MoanLars Moan Innlegg: 265

    En dag vil vi lese en norgeshistorie, hvor Quisling og Luther vil være likestilte. Begge som representanter for manglende menneskerespekt, og dermed manglende respekt for Norge.

Logg inn eller Registrer deg for å kommentere.